Hvordan dimensjonere festet av en stålhall til fundamentene?
Sandwichpaneler
Forankringen av en stålhall må dimensjoneres for hele søylefoten. Rammer og avstiving fører vertikale og horisontale krefter og momenter ned til fundamentet. Vind kan gi oppløft også i en tung hall. Konstruktøren velger fotplate, ankere, betong og understøp med utgangspunkt i kreftene og forholdene på stedet. Et limanker kan være aktuelt. Antall ankere, stangdiameter og boredybde må bestemmes for den konkrete forbindelsen. Hallens vekt og fotplatens størrelse gir ikke alene grunnlag for valget.

Hvilke krefter virker ved søylefoten?
Søylefoten overfører vertikale og horisontale krefter samt momenter som følger av konstruksjonens virkemåte. Vind kan føre til at deler av forbindelsen rives løs, selv om hele hallen er tung. Belastningene avhenger av rammesystemet, avstivingene og forholdene på stedet. Derfor følger ikke antallet ankere direkte av dimensjonen på fotplaten. Det er nødvendig med reaksjonskrefter fra konstruksjonsberegningen.
I prosjektet avgjøres det hvordan skjærkreftene overføres til fundamentet. Ulike elementer i knutepunktet kan bidra til dette. Man må ikke forutsette én mekanisme uten å kontrollere den. Stivheten til platen, ankerstengenes plassering og kontakten med understøpen er også viktig. En tilfeldig utskifting av et element kan endre virkemåten til hele forbindelsen, selv om den nye staven har samme diameter.
Vil et innlimt anker alltid være egnet?
Innlimte ankere brukes etter at betongen er ferdig, innenfor det området som er angitt i dokumentasjonen for det aktuelle systemet. I en ny hall kan man også planlegge ankere som støpes inn under betoneringen. Valget avhenger av prosjektet, arbeidsrekkefølgen og forholdene i underlaget. Det finnes ingen regel om at harpiks gir bedre forankring i ethvert fundament. Den konkrete løsningen vurderes.
Det innlimte systemet omfatter mørtel, et egnet stålelement og en bestemt monteringsmåte. Kontroller godkjenningsområdet, inkludert oppsprukket betong, fuktforhold og temperatur. Dokumentasjonen kan angi ulike bore- og rengjøringsmetoder. Man kan ikke fritt kombinere en stav, harpiks og en instruksjon fra forskjellige systemer. Bare et lignende utseende på patronen beviser ikke at de er kompatible.
Hva må kontrolleres i et eksisterende fundament?
Det er behov for data om betongen, dimensjonene og armeringen. Avstander til kant, ankeravstander og elementets tykkelse er viktige. Et for lite fundament kan begrense bæreevnen til hele gruppen. Et dypere hull løser ikke alltid problemet. Nær kanten må man ta hensyn til mulig betongbrudd, ikke bare strekkfastheten til stålstaven.
Før boring fastsettes plasseringen av armering og installasjoner. Ikke kutt konstruksjonsstaver bare for å få hullet på et praktisk sted. Hvis det faktiske fundamentet avviker fra dokumentasjonen, er det nødvendig med en vurdering fra prosjekterende. Det samme gjelder riss, skader og tidligere hull. Underlaget må undersøkes før den endelige festeløsningen bestilles.
Hvorfor er forberedelsen av hullet så viktig?
Hullets diameter og dybde må samsvare med dokumentasjonen for det valgte systemet. Støv eller løst materiale kan svekke mørtelens heft til underlaget. Den foreskrevne rengjøringsprosedyren og egnede tilbehør brukes. Vi oppgir ikke ett enkelt antall utblåsninger for alle ankere, siden kravene avhenger av løsningen og boremetoden.
Ved innføring av mørtelen må forholdene som produsenten angir, overholdes. De omfatter klargjøring av patronen, måten den fylles på og tiden for å sette inn staven. Arbeidsforholdene vurderes i betongen, ikke bare på lufttermometeret. Mørtel i et oppvarmet fundament kan oppføre seg annerledes enn i et kaldt. Et vått hull er bare tillatt i et egnet system og innenfor dets område.
Når kan festet belastes?
Herdetiden avhenger av produktet og temperaturen i underlaget. Ikke anta at hvert anker er klart etter en time. I denne perioden må forbindelsen ikke belastes på en måte som ikke er angitt i instruksjonen. Man må skille mellom tiden som gjør det mulig å sette inn staven, og tiden etter hvilken videre arbeid kan starte. Begge forholdene påvirker organiseringen av arbeidet.
Etter at konstruksjonen er satt opp, utføres de planlagte understøpene, justeringen og tiltrekkingen. Tiltrekkingsmomentet bør ikke avhenge av skiftenøkkeloperatørens kraft. Rekkefølgen for montering av rammene og midlertidig sikring av stabiliteten er også viktig. En forankret søyle uten riktig monteringsstøtte betyr ennå ikke en stabil hall. Monteringsplanen må omfatte hele fasen med sammensetting av konstruksjonen.
Hvordan forberede overlevering av forbindelsene?
Ta vare på knutepunktets prosjekt, identifikasjonen av ankere og mørtel samt informasjon om monteringen. Registreringer av temperatur, utførelsesdato og tidspunkt for start av belastning er nyttige. Kontrollen bør bekrefte samsvar med prosjektet, ikke bare at alle mutrene er trukket til. Omfanget av eventuelle undersøkelser fastsettes for den aktuelle forankringen og bygget.
Hvis et anker er utført på feil sted eller hullet er feil, må løsningen ikke repareres tilfeldig. Det er nødvendig med en avtalt reparasjonsmetode. For byggherren er én ting viktigst: man kjøper en komplett, prosjektert forbindelse, ikke bare harpiks. En riktig forankring beskytter konstruksjonen og gjør det mulig å overføre belastningene fra kledningen, taket og bruken av hallen trygt til fundamentet.